Angst som ikke går over — når er det på tide å snakke med noen?

Angst er kroppens alarmsystem. Det skal varsle deg om fare — og det gjør det. Men noen ganger går alarmen hele tiden, også når det ikke er noen reell trussel. Det er da angst blir et helseproblem, ikke bare en forbigående følelse.

Hva er forskjellen på vanlig bekymring og angstlidelse?

Vanlig bekymring er knyttet til konkrete hendelser: en eksamen, en jobbsøknad, en vanskelig samtale. Den avtar når hendelsen er over. En angstlidelse derimot er mer gjennomgripende. Du bekymrer deg for alt mulig — og for ingenting spesielt. Kroppen er i konstant beredskap: hjertebank, skjelving, svette, muskelspenninger. Søvnen blir dårlig. Du unngår situasjoner som trigger angsten, og verden blir gradvis mindre.

Når bør du søke hjelp?

Et godt kriterium er dette: når angsten begynner å begrense livet ditt. Når du sier nei til sosiale sammenkomster, utsetter viktige avgjørelser, eller bruker timer hver dag på å gruble — da er det på tide å snakke med noen. Du trenger ikke være «syk nok». Du trenger bare være plaget nok til at det går utover livskvaliteten.

Hvilke behandlere finnes?

Fastlegen er første stopp og kan henvise videre. Psykolog tilbyr samtaleterapi — ofte kognitiv atferdsterapi (CBT) som har svært god dokumentasjon for angst. Psykiater er lege med spesialisering i psykiske lidelser og kan også forskrive medisiner om det er aktuelt. Mange private psykologer har kortere ventetid enn det offentlige, og du trenger ikke henvisning for å gå privat.